JESPER OLSSONS AVHANDLING, ALFABETETS ANVÄNDNING -Konkret poesi och poetisk artefaktion i svenskt 1960-tal, anmeldes av Jan Olov Ullén i Svenska Dagbladet i dag. Anmelderen leser til en viss grad boka inn i en nåtidig svensk kontekst, der begreper som ”språkmaterialisme” og ”metaforkritikk” er sentrale, men kanskje har kommet til å handle mer om behovet for tydelige skillelinjer enn faktiske lesninger. Anmeldelsen er uansett en god introduksjon til feltet boka dekker, og til en viss grad også til Jespers lesemåter. Og Ulléns konklusjon er vanskelig å ikke si seg enig i: ”En sak är dock säker: den illusion av något materiellt och påtagligt som framkommer ur konkretisternas kramande av språkmaterian (som Fahlström kallade tekniken i sitt HÄTILA-manifest) kastar ett välgörande ljus över all poesi, över hur "gjord" - artefaktisk - den alltid är. Hos Fröding, hos Karlfeldt, hos alla.”

Og – i en norsk kontekst er denne viktige boka interessant fordi den implisitt også viser på noen tydelige forskjeller mellom norsk og svensk poesi. Der svensk 60-tall var preget av både den såkalte konkrete og den nyenenkle poesien (dette gjelder delvis også det danske 60-tallet, selv om svensk og dansk ”konkret poesi” ikke uten videre dreier seg om det samme), fikk den konkrete poesien bare noen ytterst få nedslag i Norge, det vil si i Helge Rykkja og Jan Erik Volds første bøker. Det nyenkle diktet dominerte (jeg vet jeg forenkler, men av og til er det nyttig). Dette har gjort noe med hvilke kvaliteter i en tekst man er i stand til å lese i Norge, siden man skriver og leser seg inn i en annen tradisjon når man skriver og leser her. Altså: les den.

Alfabetets användning kan bestilles her.