MER OM OPPLESNINGA: Selv om de lange opplesningene nok er å foretrekke kan også korte opplesninger fungerer utmerket. Et eksempel:

Etter en lang kveld med lange opplesninger under Trondheim litteraturfestival i april leste Vemund Solheim Ådland i kun 3-4 minutter (teksten han leste finnes her (pdf)). Ådland leste det som sto på arka han holdt i hånda, med en ganske flat og mekanisk intonasjon uten noen påfallende frasering (uten å dermed representere det motsatte av Gunnar Wærness’ opplesning under Bergen Poesifest 2002, en nøytral opplesning av den skrevne teksten, uten betoning eller forsøk på frasering/formulering/definering/avdefinering finnes ikke). Og den var som sagt fort over, før jeg rakk å lytte meg inn i nyansene i stemmen. Likevel viste den uhyre effektivt noe helt vesentlig i Ådlands praksis.

Teksten han leste var på det tidspunktet upublisert. Hva han leste, hvordan teksten så ut, var dermed umulig å avgjøre, eksempelvis denne:

                  T

                  G

                  U

                  G

Om lyden ”T” viste til bokstavene ”T”, ”T”, ”t” eller ”t”, eller bokstavkombinasjonene ”TE”, ”TE”, ”TE”, ”TE”, ”Te”, ”Te”, ”Te”, ”Te”, ”tE”, ”tE”, ”tE”, ”tE”, ”te”, ”te”, ”te”, eller ”te”, hørtes ikke (jeg har foreløpig ikke sett ham bruke fet skrift). Dessuten, etter å ha lest bøkene sep pran ek og Profylaktisk skjønnhet er man også oppmerksom på hvordan Ådland arbeider med plasseringen av de ulike elementene på siden, noe som heller ikke kunne høres. For meg aksentuerte med andre ord Ådlands opplesning forholdet mellom det skrevne og det uttalte, og gjorde det tydelig en gang for alle at tekstene hans ikke kan klassifiseres som lydpoesi, men derimot utforsker et rom i skjæringspunktet mellom det lydlige og det grafiske, som to separate nivåer som, hvis de legges over hverandre, av og til er tilnærmet identiske, av og til vidt forskjellige. Og dette gjelder også når man leser dem selv. De innbyr til å leses høyt, gis en lydlig form, a-r-t-i-k-u-l-e-r-e-s under lesninga. (Det er en forskjell på dikt her. Noen klarer jeg ikke å la vær å lese høyt. Noen eksempler jeg kommer på nå: Lars R. Engebretsen, Gunnar Wærness, Anna Hallberg, Helena Eriksson. Å lese prosa høyt? Det gjør jeg kun for datteren min.)