FRA AUDIATURPROGRAMMET II. «Typografiprosjektet» åpnes i Visningsrommet på USF torsdag kl 15.00. Pascal Prosek/Ulf Karl Olov Nilsson og Christopher Haanes/Lars R. Engebretsen presenterer arbeidene sine. Presentasjonene etterfølges av en panelsamtale over emnet «Typografi/visualitet/romlighet». I panelet: Christian Yde Frostholm , Pascal Prosek , Christopher Haanes og Jörgen Gassilewski.

Det er produsert en liten folder til utstillingen. Innhold: Alfabetet, Johanna Drucker / Skriftens materialitet, Christopher Haanes / Det trykte diktet og leseren, Richard Bradford / Fra «Grafiske lesninger», Martin Högström.

Og det er skrevet et forord, signert Mathias Danbolt, Audun Lindholm og undertegnede:

Utstillingen Typografiprosjekt er en del av Audiatur – festival for ny poesi, som arrangeres i Bergen 13.–16. oktober 2005. Festivalen setter fokus på poesiens skjæringspunkter med andre kunstneriske uttrykk. Med dette for øyet, inviterte vi to typografer og to poeter til å arbeide parvis om en utstilling i Visningsrommet – et lokale som åpner for muligheten til å arbeide med poesien i stort format på galleriveggene. Vi henvendte oss til et norsk par, typograf Christopher Haanes og poet Lars R. Engebretsen, som har fått Visningsrommets indre del til rådighet, og et svensk par, typograf Pascal Prosek og poet Ulf Karl Olov Nilsson, som har arbeidet med veggene i ytterrommet. Vi ga dem frie tøyler.

Tanken var at både typografi en som håndverk og poesien som uttrykk, vil settes i bevegelse idet de presenteres i en billedkunstsammenheng. Vi ville sette fokus på typografien som fagområde, tradisjon og teknologi, men også utfordre typografer ved å gi dem en annen kontekst å arbeide i, som kan stimulere til en annen konseptualisering enn det typografi tradisjonen tilbyr. Der typografer og poeter i samarbeid vanligvis arbeider med tekster på boksiden og med boken som format, får poesien her en større flate og et annet rom å forholde seg til. Tekstene kan bre seg ut, nærme seg betrakterne på andre vis. For selv om måtene vi leser poesi og måtene vi møter billedkunst på, kan sies å være vesensforskjellige, er det kanskje likevel mulig å si noe om sammenfall og gå opp noen grenseoppganger?

I den samtidige situasjonen skiller poeter og kunstnere som regel lag allerede i utgangspunktet i begrepsbruken og måtene å tenke om arbeidene sine på. I billedkunsten kan ord som «materiale» og «plastisk» bære på et snev av nostalgi for modernismens estetiske fascinasjon for materialets muligheter, der kunstens bundne rom og fikserte betingelser gjerne ble sett på som iboende eller essensielle egenskaper. Mens et begrep som «konsept», som i billedkunsten blant annet betegner en forflytning av verket fra objektet til betraktningen av og refl eksjonen rundt det, i Norge har blitt brukt om diktsamlinger som er komponert som suiter, sykluser eller langs enhetlige motiviske linjer, altså om utgivelser som i større grad er bøker enn samlinger av enkeltdikt. Likevel: ord som dette kan fortsatt virke åpnende for poetiske praksiser. Som Christopher Haanes’ tekst i denne katalogen viser, brukes begreper ulikt i forskjellige tradisjoner, og der disse møtes for samarbeid og utveksling, kan noe annet komme til å bli resultatet enn den stadige sirklingen om og nyanseringen av ens eget felts problemstillinger.

Vi har villet sette sammen en utstilling som åpner opp for spørsmål og samtale om typografi , visualitet og romlighet i poesien. Denne lille trykksaken håper vi kan gi noen ansporende punktnedslag i enkelte av de tradisjonene og tenkemåtene som møtes på utstillingen – som forhåpentligvis er blitt et sted for dynamikk og utveksling mellom disse.