fredag, desember 30, 2005

VARFÖR ÄR HAN MED? «Inför Haarnack undrar jag varför han är med: tyskspråkig schweizisk-holländsk författare, som bland annat skrivit om mongolisk cirkus. Inom cirkuskonsten har även Kesti Ashnitz rört sig. Som trapetskonstnär och instruktör. Han uppges ha skrivit "handböcker i praktisk fallteori". Kanske nog så väsentligt för en man i trapetsen, men Haarnack gick dock ur tiden redan 1938 och man undrar varför han anses höra hemma i ett nummer om ny, norsk litteratur.»

Borås Tidning om Horisonts Norgenummer.

5 Comments:

Blogger Susanne said...

He, he. Haarnack er en hård nød at knække.

Læst Klassekampen idag?

Og godt nytår!

4:06 p.m.  
Blogger davidgreene6495 said...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

6:24 a.m.  
Blogger Paal said...

Godt nytt til deg og.

Klassekampen? Vil ikke være tverr ovenfor en så generøs leser som Geir Gulliksen, men må likevel kommentere dette: Hvis jeg har regnet riktig gjentas ordet "språkmaterialisme" 12 ganger i oppslaget, blant annet i tittelen, "Mer, ikke mindre språkmaterialisme", i det andre avsnittet av Gulliksens, "Hva betyr ["språkmaterialisme"]? Det kan man lære en del om ved å lese i AUDIATUR", og ikke mindre enn 9 ganger i de redaksjonelle tekstboksene som ledsager teksten. Resultatet er at katalogen blir presentert som en slags norsk innføring i eller dokumentasjon av "språkmaterialismen".

Jeg har en pdf av katalogen og søkte på ordet "språkmaterialisme". Det finnes ikke på de 512 sidene, dvs. Jenny Tunedal bruker det svenske "språkmaterialism" én gang, og kaller det da "ett ganska fluffigt begrepp".

Jeg sitter igjen med en følelse av at noen på død og liv skal ha ordet inn i den norske diskursen. Når det er sagt: Gulliksen har LEST, så kan man være enig eller uenig i lesningene og innfallsvinklene hans. Det er noe helt annet enn Klassekampens (og Morgenbladets) forsøk på å overføre en svensk debatt til Norge.

3:40 p.m.  
Blogger Susanne said...

Godt brølt, løve.

9:10 a.m.  
Anonymous /Audun said...

I A-tekst-versjonen av teksten er første avsnitt ikke med, og dermed forsvinner også den overordnede vinklingen på den såkalte "språkmaterialismen". Versjonene der ligger jo gjerne nærere skribentenes egne tekster. Og når vi først snakker om ordfrekvens: I teksten forøvrig brukes ordet "språkmaterialistisk" én gang; "språkets materialitet" ditto. Det er alt. Med andre ord er sjansene store for, som du antyder, Paal, at det dreier seg om en redaksjons- eller desk-påført overfokusering på ett innslag i teksten: et antatt totalforklarende eller i alle fall diskusjonsgenererende enkeltord. (Journalister er som kjent, i flere sammenhenger enn denne, eksperter i å forveksle et utenfra påført predikat med selve fenomenet.)

Både KK og MB har jo forsøkt å starte debatter gjennom å opprette eller overføre denne pussige leirtenkningen i høst, med resultater som må ha skuffet de ivrige trådtrekkerne. Det er i det hele tatt fristende å tenke at den redaksjonelle vinklingen på denne ellers lydhøre teksten er avisens forsøk på å få den til å passe med en (pseudo-)debatt de selv har satt premissene for. Den kryptiske overskriften (som henspiller på tidligere saker i samme avis, heller enn teksten den presenterer) peker også i den retningen.

10:51 p.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home

Free web site statistics