onsdag, november 30, 2005

ÅRETS BESTE NORSKE DIKT SKAL KÅRES. Den direkte foranledningen til kåringen er en kommentarartikkel av Ingunn Økland i Aftenposten 27. oktober 2003, der hun blant annet skrev: «I en fersk antologi påpeker Steinar Opstad at debutantene fra nittitallet er opptatt av å skrive helstøpte diktsamlinger, ikke originale enkeltdikt. Det er synd. For poesihistorien dannes av enkeltstående lykketreff, ikke en rad gjennomtenkte diktsamlinger». Mange var enige med Økland og programmet Ordfront på NRK arrangerte rett etterpå den første kåringen av «årets enkeltdikt». I år skjer det for tredje gang. En fagjury sitter i studioet og plukker ut vinneren blant tre nominerte, men lytterne kan også høre diktene opplest på radio eller lese dem på NRKs nettsider og stemme. Det store spenningsmomentet er om lytterne og fagjuryen er enige, underforstått om fagfolkene og dermed poesien er på linje med folk flest (det omvendte er aldri et spørsmål, i likhet med spørsmålet om kritikerne er på linje med poesien). At poesien skal ha beveget seg bort fra det folk vil ha var også en underliggende påstand i Øklands artikkel.

Det er ingenting galt med de tre nominerte diktene, men det forundrer meg at det som skal være NRKs mest oppegående litteraturformidlingsprogram, når det for en gangs skyld handler om poesi, velger en form som utelukker så mye av den poesien som skrives i dag, og nærmest krever at den skal tilpasse seg leserne, i stedet for å gjøre et forsøk på å formidle den poesien som faktisk skrives. Eller handler det egentlig om at Ordfront helst vil at poesien skal tilpasse seg deres programkonsept og kritikere?

4 Comments:

Blogger Det Polemiske Jeg said...

Hva er poesien?

12:58 p.m.  
Blogger Paal said...

Et anagram for "i en pose". Blant annet.

2:47 p.m.  
Blogger Martin Glaz Serup said...

he! og RIGTIGT!

12:05 a.m.  
Anonymous Anonym said...

Ja, sannsynligvis sa det er

11:42 a.m.  

Legg inn en kommentar

<< Home

Free web site statistics